Besoek paa Bufoka skole

De fleste av innbyggerne som bor ved Lake Bunyonyi er svaert fattige og baade skoler og offentlige tjenester staar nok i stil med det. Vi tok en tur hvor vi traff mange barn paa vei til skolen og de ville ha oss med for aa vise fram skolen sin. En av laererne tok seg av oss og vi fikk sett hvordan undervisningen ble gjennomfoert og vi fikk hoere litt om hvilke utfordringer de sto ovenfor. Vi bidro med aa fortelle elevene litt om Norge og oss selv. Interessant, store forskjeller mellom Norge og Uganda naar det gjelder barns muligheter. Gir grunn til ettertanke naar vi av og til syter over hvor vanskelig ting er i gamlelandet.

Lake Bunyonyi

Etter lukserioese dager i Queen Elisabeth National Park gikk reisen paa ulikt vis til Lake Bunyonyi, en fredelig og naturvakker innsjoe mot grensen til Rwanda, 1800 meter over havet. Paa veien fikk vi proevet de fleste av Ugandas spesielle reisefasiliteter. Foerst en humpete og trang Matutu, en Toyota HiAce bestykket med op til omtrent 30 personer. Utrolig at alle fikk plass. Da vi trodde den var helt full puttet de inn enda 10 stykker. Bilen var nok ikke helt i form. Bagasjelokket aapnet seg og Knuts sekk ble overkjoert da bussen rygget tilbake. Resten av turen bandt vi fast sekkene saa de ikke skulle ramle ut naar vi humpet over diverse huller i vegen. Bussen broet til slutt sammen, og vi ble overfoert til en vanlig drosje, som de utrolig nok klarte aa stappe 9 personer i. Sjofoeren satt paa fanget av en passasjer. Nok om transport. To ulike innlosjeringer ble proevet ut ved Lake Bunyonyi. Vaar favoritt ble utvilsomt Byuooni Amagaro. Det er en idealistisk drevet sted, med fantastisk kjoekken, hvor overskuddet gaar til ulike prosjekt i lokalmiljeoet.

Lat dag paa Ekvator

Idag nyter vi luksuslivet paa Mweya resorten. Vi finner det meget enkelt....kanskje det var dette vi var skapt for ? Igaar hadde vi baade flodhester og vortesvin i hagen vaar (gode gressklippere begge to) og vi haaper aa se dem igjen ikveld. Naa kaller svommebassenget.

Men imorra blir det mer strevsomt, - da gaar turen mot Lake Bunyani.

Tur langs Kazingakanalen

Etter en lang og vill busstur fra Fort Portal, og en hygelig taxitur gjennom savannene i Queen Elizabet National Park er vi fremme i Mweya Safari Lodge. Solnedgangen ble opplevet med baattur langs Kazingakanalen hvor elefantflokker hadde trukket ned for aa faa seg en godbit, litt drikke, og muligens en titt paa turistene som seiler forbi. Baaten passerte mengder med flodhester som tittet en smule fornaermet paa oss naar vi passerte helt inntil dem, og knegget dypt paa flodhestvis naar vi hadde passert. Kanalen gaar mellom Lake Edwards og Lake George og er yrende full av dyreliv. Den moerke kvelden ble nytt med et glass paa verandaen mens vi hoerte loever og hyener broele i det fjerne.

Fottur i Kibale National Forest

Idag leide vi en drosje (eller private hire som det heter her) som kjoerte oss til Sebitoli som er en skogvokterstasjon i utkanten av Kibale-jungelen. Vi traff Gerard som guidet oss i villnisset og fortalte om dyr og planteliv. Vi saa endel aper (roede og sort/hvite colobus), spor etter skogelefanter, diverse fugler mm. Etter noen timer i skogen kom vi oss tilbake til Fort Portal hvor vi flanerte langs stoevete smaaveier. Fikk noen kamerater paa en svaert saa lokal pub. De var ivrige paa aa fortelle om landet sitt og hvordan de klarte seg paa tross av ganske skranten oekonomi og faa muligheter ellers. Noen fortalte oss om droemmer og ambisjoner innenfor musikk og utdannelse og kunne nok gjerne tenkt seg litt sponsing fra "rike" Muzunguer som oss. Snart drar vi til Rwenzori View Guesthouse for middag. Vi trenger variasjon fra kylling og chips som er hovedretten paa mange av menyene heromkring.

Sykkeltur paa landsbygda

Idag leide vi sykler og dro avgaarde til Nyakasura-grottene som ligger 16 km utenfor Fort Portal. Sykkelturen var en stor opplevelse, stoevete og varmt, men vi kom virkelig tett inn paa folk og fe underveis mens vi syklet. Ungene ropte How are You og Muzungu (hvit mann) etter oss og folk var tydeligvis ikke vandte med aa se saanne som oss langs veien. Hulene vi besokte var et sted hvor forfedrenes aander holdt til (for noen klaner) og fremdeles et sted forbundet med respekt og frykt hos enkelte eldre. Smakte godt med en Nil-oel naar vi kom stovete tilbake til Rwenzori Travellers Inn.

Fort Portal

Postbussen til Fort Portal tok 6 timer, - men vi var godt utstyrt med vann og soetbananer. Flott aa reise gjennom afrikansk landskap, bolgende frodige aaser og et utrolig folkeliv langs veien. Fattigslig javel, men allikevel fargerikt paa mer enn en maate. Ut fra Kampala var trafikken tett og menneskemengdene store, men etterhvert ble det mer landlig og junglete lang veien. Mot Fort Portal beynte teplantasjene aa dukke opp og naturen ble gradvis mer kupert. Her hvor vi bor naa kan vi se Rwenzorifjellene i det fjerne, - Maanefjellene som de kalles. De utgjoer grenseomraadet mot Congo (DRC) og er stedet hvor fjellgorillaene holder til. Men naa er det middagstid, vi har blinket oss ut en restaturant ikke langt unna.